“Hodet over vannet” – Tanker fra 28. januar 2010

Alt går i bølgedaler, ting kan skifte fra time til time. Det er sliktsomt, ikke bare for meg, men også for de rundt meg. Jeg kjemper nå for å holde hodet over vannet og se lyset i ennen av tunnelen.

Mange ting har falt på plass veldig fort, jeg har fått et sted å bo, jeg vet når jeg flytter og jeg har fått meg en veldig flink fastlege som jeg tror vil hjelpe meg masse. Alikevell er ting så usikkert, jeg har ingen fast økonomi, jeg vet ikke når jeg vil komme igjang med behandling og jeg vet derfor ikke når jeg kan begynne å prøve å få meg en jobb.

Det som er tyngst er at jeg er så avhengig at de rundt meg. Jeg er så avhengig av deres hjelpende armer, jeg er avhengig av at de trøster og støtter meg og får meg til å se riktig vei igjen. Hva skulle jeg gjort uten kjæresten min, Adrian? Klart meg uten ham… Men alikevel, hvordan?

Jeg er takknemlig, men alikevel må jeg innrømme at jeg er redd mange ganger. Redd for at jeg ikke fortjener dette, redd for at han og andre en dag blir lei av meg og gir meg opp. Dette er selvfølgelig tåpelige følelser som jeg skjønner er helt irrelevante. Fornuften min sier at dette fortjener jeg, at jeg er et flott menneske som de er glad i, uansett. At jeg må la dem hjelpe meg. Denne redselen er podet i meg fra jeg var liten, ingenting kom ubetinget og ingenting var noensinne fast eller trykt. Jeg var oppdratt til at jeg var ikke var verdt noe, ikke at jeg ble fortalt det direkte, men i mine foreldres oppførsel opplevde jeg det. De passet ikke på meg, de ga meg ikke oppmerksomhet annet enn når det passet dem. De levde sine voksenliv uten hensyn til bana de hadde. Og det de elsket aller mest var rusen, hvor verken annsvar eller smerte kunne nå dem.

Selvstendighet for meg i mitt liv er et fordreid utrykk som har handlet om å ikke knytte bånd til de rundt meg og aldri stole på noen. Dette gjør det vanskelig å bygge opp livet mitt, når alt jeg foretar meg strider med mine overlevelsesinstinkter. Dette er følelser ingen andre enn jeg kan bekjempe. Fornuften min vet hva dette dreier seg om, men følelsene mine gjør det ikke. Så jeg kjemper hver dag, i følelsene mine, for å vinne tilbake tillitten og kjærligheten!